Beliggenhet: Buksnes kirkegård er den største kirkegården på Vestvågøy, og er sentralt plassert ved prestegården og kirken på Gravdal. Kirkegården har et areal på ca. 23 da. Historikk: Buksnes som kirkesokn nevnes allrede i 1324. Kirkegården i Buksnes er sikkert meget gammel, kanskje helt fra den første kirkens tid, og den var prestegjeldets eneste helt fram til 1869, da hjelpekirkegården i Sennesvik (Taen) ble anlagt og innviet. Buksnes kirkegård har vært gravet om og om igjen mange ganger ut gjennom århundrene. Etter en visitasreise i Lofoten i 1740 skriver biskop Nannestad: «Kirkegården er stor og med et steingjerde innhegnet, dog uten port. Gulvet (i kirken) er nesten fordervet ved de mange lik som i kirken ere begravne». Etter at kirkene var bygd var det maktpåliggende å få sine avdøde begravd under kirkens golv eller så nær kirken som råd var. Prestene, skipperne og gjestgiverne ble som regel jordsatt under golvet i koret, og litt velstående bønder under golvet i selve kirken. Husmenn og andre måtte nøye seg med en ringere plass ute på jordet. I 1835 var det på prestegården en god del gravhauger, mest sammensatte av stein og liggende, dels ved stranden, dels lenger borte. Det ble i 1889 bevilget 12 kroner til soknepresten som årlig avgift for 7644 kvadrat meter jord til Buksnes kirkegård. (Kilde: Buksens og Hol bygdebøker) Kirkegården ble utvidet med tre nye felt i 2003. Buksnes kirkegård har vært eneste kirkegård for Buksnes sokn fram til først på 1900-tallet. I store deler av denne perioden også viktig gravplass for Hol sokn. Også i dag er dette største kirkegård i Vestvågøy hvor ca 1/3 av begravelsene forgår. Kirkegården har en lun plassering i et ellers værhardt område. Det ser vi både på beplanting på kirkegården og i hagen til presteboligen tett inntil. Den har blitt utvidet en rekke ganger. Kirka ble flyttet ut av kirkegården etter storm i 1903. Det har vært vanlig med gravminner på kirkegårdene fra middelalderen, der stein og jern var materiale for de rike, mens trevirke var materiale for hopen. De eldste gravminnene vi har på Buksnes i dag, er fra 1800-tallet. Flere av de støpte jernplatene har interessante små historier. Gravminnene har endret form og størrelse over tid, påvirket av trender i samfunnet.